AC/DC - Valle Hovin.
Konserten fra 30.05.2010
AC/DC TROLLBANDT MASSENE PÅ VALLE HOVIN NOK EN GANG.
Atter en gang dundret Rock and Roll Train inn på Valle Hovin Stadion. Denne gangen riktig nok nesten like forsinket som togene til NSB, men for en ankomst. Med bass som dundret og fikk store deler av stadion til å vibrere. Forsinkelsen skyldtes et motorhavari på bandets fly og det faktum at det tok litt tid å skaffe et nytt fly. Gutta kom direkte fra Gardermoen og gikk rett på scenen rundt klokka ti på kvelden den 30. mai, fulle av spilleglede.
Etter at Buddy Guy hadde høstet mange og lange pipekonserter kom konserten endelig i gang. Buddy Guy ble nemmelig spilt på anlegget i pausen og folk ble etter hvert utålmodige av ventingen som ble ganske lang da konsertstart var satt til halv ni. Det at arrangøren, Live Nation, ikke informerte publikum om hva som skjedde gjorde ikke situasjonen noe bedre for et fullsatt Valle Hovin.
Konserten var også denne gang bygget rundt samme lest som sist og åpnet med en kort film og toget som dundret inn på scenen. Deretter begynte musikken for fullt. Over hele stadion kunne man skue et hav av knyttede never som slo taktfast mot himmelen. Publikum lystret ethvert vink fra Brians stemme og Angus' Gibson. Alt er som det skal være og som det har vært, i alle år. Litt tynnere i håret og ganske sikker mye tykkere lommebøker er vel eneste endringene siden jeg så bandet for første gang, i Drammenshallen 10. februar 1986. Dette var forøvrig min åttende konsert med AC/DC.
Blant publikum finnes mennesker i alle aldere, helt fra barn i 4-5-års alderen, med passende øreklokker til godt voksne på over 70 år. AC/DC fenger mange generasjoner av musikkfans, en skal tidlig krøkes som det heter.
Etter Rock 'n' Roll Train spilles Hell Ain't No Bad Place To Be og Back in Black før vi fotografer må løpe ut og legge fra oss utstyret til tonene fra Big Jack. Jeg rekker akkurat inn igjen for å høre Brian introdusere a Special One for Oslo, Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Set-listen består av en god blanding av gammelt og nytt/nyere materiale. Thunderstruck følger før The Jack spilles, låten som Bon Scott lagde to tekster til. Den første om kortspill, som finnes på plata Let There Be Rock, den andre om damer av den mer tvilsomme sorten, som er den teksten som nesten alltid benyttes. Hele tiden vises nærbilder fra damer som befinner seg ute blant publikum, de fleste jubler over å se seg selv på storskjermen, mens noen få blir flaue og forsøker å gjemme seg eller se en annen vei.
Klassikerne Hells Bells og Shoot to Thrill fra deres mest solgte album følger opp før de igjen spiller en låt fra sine tidlige dager, High Voltage. You Shook Me All Night Long fra deres kanskje mest kjente musikkvideo følger deretter, før Bon Scott klassikerne TNT, Whole Lotta Rosie og Let There Be Rock avslutter showet. Let There Be Rock med en laaaaaaang gitarsolo som viser hvilken dyktig gitarist Angus er. Samtidig med at denne låten spilles vises bilder av alle platene deres på storskjermen.
Taktfaste rop, We Want More, kaller bandet inn igjen på scenen etter ei kort pause og kvelden avsluttes, noe brått for de fleste, med ekstranummeret Highway To Hell og et dundrende fyrverkeri. De aller fleste ventet nok på For Those About To Rock, men den kom altså ikke. Grunnen til dette var forsinkelsen og norske regler som ikke tillot spilling etter halv tolv på stadion denne kvelden. Uansett avslutning, en kjempekonsert som det dessverre er lenge mellom hver gang man opplever. La oss håpe at bandet kommer tilbake for å spille hele settet ved en senere anledning. Her er Rock, Boogie og Blues av ypperste merke. Tenk den opplevelsen det ville vært å få høre For Those About To Rock avslutte bryggekonserten på Notodden Bluesfestival et år i nær fremtid, la oss håpe at miraklenes tid ikke er over. AC/DC, We Salutes You. Tekst/Foto: © Harald Olsen
Til bildene >>