diverse3

Det er i år 30 år siden Elvis A. Presley gikk alt for tidlig bort. For å hedre hans minne arrangerte den norske fanklubben en konsert med flere av hans tidligere musikere. Her var The Sweet Inspiration, The Imperials, Joe Guercio og ikke minst The TCB Band med James Burton, Jerry Scheff, Ronnie Tutt og Glen Hardin.
Showet var delt i to deler med et kort avbrekk mellom aktene. I første del var det The Sweet Inspiration og The Imperials som sto for underholdningen. Musikken de spilte var soul og gospelpreget og begge bandene hadde godt grep om et nesten fullsatt Oslo Konserthus. Enkelte ganger klappet publikum taktfast til sangen, andre ganger var det helt stille og publikum satt trollbundet og lyttet. Etter pause var det duket for "Elvis"-show. The TCB Band entret scenen sammen med Terry Mike Jeffery som sto for det meste av vokalen denne kvelden. Låter som That's All Right Mama, Proud Mary, Polk Salad Annie, Burnin Love og In The Ghetto var på kveldens spilleliste.
To norske gjesteartister var det også satt av plass til, Trond Granlund og Paal Flaata fikk to låter hver.
Når bandene dro i gang med Suspicious Minds reiste alle seg i salen og klappet og etter siste låt, Can't Help Falling In Love, høstet musikerne stormende applaus fra de fremmøtte. Det var kun Kongen selv som manglet denne kvelden, for det eneste man kan trekke for når det gjelder konserten var prestasjonen til hovedvokalist Terry Mike Jeffery og gjestevokalist Trond Granlund som til tider falt igjennom prestasjonsmessig. Paal Flaata lyktes imidlertid meget godt med sin opptreden. De fleste av de jeg snakket med etter konserten var enige i dette. Folk var ellers strålende fornøyde og de som hadde opplevd fjorårets tilsvarende konsert snakket om hvor mye mer samspilte musikerne var i år.
Etter konsertens slutt fikk de med VIP-billett delta på et Meet & Greet hvor TCB Band, The Sweet Inspirations, The Imperials, Joe Guercio og Terry Mike Jeffery alle stilte opp for å signere plater, bøker og fotografier. Her var det, sammen med billettene, sendt ut et skriv hvor alle ble oppfordret til kun å ta med seg en ting hver for signering, for at det skulle gå raskt. Det var her arrangøren sviktet totalt og stemningen i køen var til tider amper, da folk stoppet for å prate og fotografere, i tillegg til signeringene. Det burde stått vakter for å be folk skynde seg, slik at misnøyen hadde vært unngått. Vi flyttet oss kun 3 meter på en halv time. Dog, etter lang ventetid, fikk undertegnede sikret seg navnetrekket til alle artistene og kunne reise hjem med et godt musikalsk minne.
Et nytt forsøk neste år hilses hjertelig velkommen og hvorfor ikke invitere Elvis' datter Lisa Marie til en gjesteopptreden.
Vi ønsker Flaming Star lykke til med fremtidige arrangementer.

I 2007 følte de endelig at tiden var inne for å gi ut en CD som fikk tittelen Travelin'.
En CD som nå er ute i butikkhyllene. Rytmeseksjonen består av Frank Hovland på bass og Zsolt Mezaros på trommer. Med Hungry John på vokal og munnspill og Mads på gitar har dette resultert i en CD av høy kvalitet. Dette er artister fra Norges A-lag. Hungry John har en av de råeste blusstemmene blant de norske sangerne og er samtidig meget dyktig med munnspillet. Når da gitaristen, Mads Eriksen, er av samme kvalitet på sitt instrument, lover det godt.
Kveldens liste inneholdt 24 låter, med mange låter fra den nye CDen. Stemningen blant de fremmøtte var god til tross for at lokalet kun var halvfullt. Folk danset, sang, klappet og koste seg til blå toner av høy kvalitet. De som ikke møtte opp kan i ettertid angre på sitt fravær.

Et spørsmål som umiddelbart melder seg er: Hva skal til for å få folk til å komme på blueskonserter i Norge? Når ikke noen av Norges dyktigste artister innen sjangeren, i hovedstaden, med Norges største bluesklubber i umiddelbar nærhet klarer dette. undrer jeg på hva som skal til. Er bluesfolket kun interessert i festivaler? Med 10 låter før pause var stemningen på topp. Folk likte helt klart det de hadde hørt, noe pausens platesalg vitnet om. Mange sikret seg Travelin', signert av kveldens hovedattraksjoner. For de som ikke var der, skaff dere Cden. Eller de som bor annetsteds i landet, sjekk om Mad & Hungry skal spille i nærheten. Dette er et must å få med seg samtidig som du støtter Norsk blues.
På spørsmål om platene med Bergen Blues Band er tenkt gitt ut på CD er svaret at intet er bestemt enda, men at vi får vente og se. Personlig håper jeg at dette snart skjer.
Vi takker John Magnar, Mads, Frank og Zsolt for en glimrende forestilling og en CD av høy kvalitet.

Onsdag 21. november var det Rockefeller i Oslo sin tur til å få besøk av den viltre dama med den særpregede stemmen. Beth Hart skuffet ikke de frammøtte! Til tross for en avlyst konsert i Stavanger dagen i forvegen, grunnet sykdom, både så og hørtes det ut som om hun var i god form. Med en rekke av hennes mest kjente låter på sett-listen var publikum tidlig med på allsang og lystret hvert minste vink. På scenen, foran et nærmest fullstappet lokale, opptrer hun som et fyrverkeri, sitter og spiller piano mens hun synger for så litt senere å løpe rundt og flørte med publikum. Hun vet hva publikum ønsker og gir alt for å innfri ønskene. Alle jeg snakket med etter konserten var meget godt fornøyde. Det eneste enkelte klagde på var at for få låter fra den siste plata ble spilt. Totalt sett en vel gjennomført konsert med engasjerende musikere og et engasjert publikum som skapte stemning i lokalet denne kvelden.

Til konserten i Oslo ble billettene, i følge arrangøren, revet bort i løpet av rekordlave seks minutter og de som hadde funnet veien dit angret nok ikke på sitt kjøp.

Etter utallige runder med oppfordrende applaus og trampeklapp kommer the Boss endelig på scenen, samtidig som applausen og jubelen stiger til nye høyder. Bruce er klar og det er publikumet også.

På denne turneen spiller Springsteen mye rolig musikk og publikum liker svært godt det de hører. Kveldens sett-liste består av flere låter fra det siste albumet Magic iblandet mange av Springsteens klassikere, allsang og klapping høres og mellom låtene er applausen og jubelen øredøvende.

Litt eldre og mer rusten i stemmen fremfører Springsteen sammen med the E-street Band det publikum har kommet for å høre, rock av ypperste klasse. Blant publikum, som finnes i alle aldersgrupper, kan kun enkelte tomme stoler skimtes og de som ikke rakk frem i tide gikk glipp av et stort musikalsk show. Springsteen selv spiller el. gitar, kassegitar og munnspill og viser at repertoaret av låter er bredt samtidig som han bekrefter sin status som the Boss.

Med kveldens konsert friskt i minnet var det mange som straks kjøpte billett til sommerens show på Valle Hovin, Også der ble billettene revet bort i løpet av kort tid og arrangøren Gunnar Eide Concerts as valgte å sette opp en ekstra konsert den påfølgende dagen.

Vi gleder oss!

Motorhead holdt seg til slagordet sitt denne kvelden også. De spiller høyt, meget høyt. Med 3576 solgte billetter var det trangt foran scenen. Allerede under første låt måtte vaktene trå til med å hjelpe enkelte unge "Headbangere" over barrikaden og ut lenger bak i hallen. Omtrent alle aldersgrupper ble observert her denne kvelden og de fleste så ut til å like det de hørte. Beskrivende nok var Lemmys presentasjon av låten I Got Mine, "- the next one is from 1983, it is older than you guys."

Motorhead har et hav av låter å velge mellom, men tok seg likevel tid til å hylle Phil Lynott fra Thin Lizzy med låten Rosalie. Senere fulgte klassikere som Just 'Cos You Got The Power, Killed by Death, Whorehouse Blues (kan ikke en bluesfestival snart booke disse gutta, som tross alt også spiller blues), Ace of Spades og en skikkelig avslutning med Overkill.
Motorhead kan ikke beskyldes for å fremheve den teknisk riktige og raffinerte lyden, for her er det trøkk som gjelder og det får man til de grader. Få spiller bass på en måte som Lemmy og med sin sans for låter og låtvalg blir det meget bra. Selv om de opptrer relativt ofte i Norge er fansen trofast og stiller opp på kons-ertene, dette er musikk du kan høre

TEKST: Tor Ottesen - FOTO: Privat.

Disse var bl.a. Taj Mahal, Irma Thomas, Charlie Mussel-
wite, Tab Benoit, Tommy Castro, Shemekia Copeland,
Ronnie Baker Brooks, m.fl.. Hele artistlisten her.

Programmet for turen var heftig nok:
http://www.bluescruise.com/caribbean08shows.html
Her er noen inntrykk fra tidligere bluescruise:
http://www.bluescruise.com/experience.html

Vi kan vel anta at Herr. Lauritsen kom hjem med
endel nye ideer etter cruiset og har tilegnet seg
en enda større kontaktflate av artister, som vi
kan treffe i de norsk-danske farvann senere.
Sjekker vi årets Color Blues Cruise nøye, ser det
da slik ut!

Video fra en jam med Billy Gibson and JT PROAM.

Det neste Legendary Rhythm & Blues Cruise, blir
et Pacific Cruise som går fra San Diego, California,
i høst fra 5.-12. Oktober i år.
Båten, M/S Ryndam, og cruiser mellom Cabo San
Lucas, Mazatlan og La Paz, alle på den meksik-
anske rivieraen, før den returnerer til San Diego.

Blant artistene finnes Etta James, Dr. John, Koko
Taylos og Los Lobos, m.fl. Se hele artistlisten her:
http://www.bluescruise.com/pacific08.html

Neste år seiler M/S Eurodam, den 24.-31. Januar.
Dette blir et såkalt Eastern Caribbean Cruise, som
går fra Fort Lauderdale, Florida, og besøker Dominica,
Tortola & Somana og den Domunikanske republikk.
Artistliste er ikke klar, men bookingen skjer nå:
https://yearbook.bluescruise.com/prebook_0809/

Hva skal men si til dette, annet enn, Eia, var vi der!?
Eller som Åge Aleksandersen har uttrykt det,
"Det E Langt Igjen Te Royal Albert Hall!"