Home
UP
Copyright © 2001-2010 Tor Ottesen
The Norwegian Bluesworld, er ikke ansvarlig  for eventuelle døde pekere, eller gir garanti for riktig peking.
Heller ikke er vi ansvarlige for innholdet for utenforstående pekere eller pekere som ikke viser til våre egne sider.
Udo Dirkschneider, som han heter, hadde i sin barndom ingen planer om å bli musiker. Han begynte å spille keyboard på hobbybasis. Etter hvert begynte han også å synge litt, mens han lyttet til band som Sweet, Deep Purple, Led Zeppelin, Black Sabbath og Uriah Heep. I 1978 kom han til et punkt hvor han måtte gjøre et valg. Skulle han bli profesjonell og satse på musikken eller skulle han finne seg et annet yrke. Han valgte etter litt vurdering å satse på musikk og har aldri senere angret på dette valget. Stilen tungrock/metal ble valgt da denne lå hans hjerte nærmest. Selv om han lyttet til mange andre band og andre stiler har han ikke følelsen av at disse egentlig har hatt noen direkte innflytelse på det han selv har laget.
Da han startet å spille i Accept skapte de simpelt hen sin egen stil. På spørsmål om noen av de gamle bluesartistene har spilt noen rolle i hans karriere får jeg et klart og tydelig nei, han er ikke spesielt opptatt av bluessjangeren.
Selv om tungrocken opplevde en nedtur på 90-tallet har Udo hele tiden holdt stø kurs og sjangeren er nå på vei oppover igjen, noe han er meget glad for. Han er ganske klar i sine meninger om at de som prøvde å tilpasse stilen sin til 90-tallets musikkstil begikk en stor feil og at de fleste av disse bandene nå er historie. De har ikke fått oppleve tungrockens opptur etter tusenårsskiftet.
På grunn av nedlasting av musikk fra internett forteller Udo at han ser det som svært viktig å turnere og selge merchandise for å kunne leve av yrket sitt. En artist som kun skal leve av å selge CD'er kan like godt legge opp avslutter han. Sitt beste minne fra tidlige dager i karrieren har han fra turneen sammen med Kiss i Nord-Amerika i 1984. Det var stort for et forholdsvis ungt band å kunne turnere sammen med Kiss. Til høsten legger han ut på ny turne igjen og lover å komme til Norge og til sine norske fans som han setter stor pris på.
NORWAY ROCKFESTIVAL 2009

Mange mennesker har besøkt festivalen denne helgen, 9.-12 Juli, og selv om det har vært dårlig vær deler av tiden ser ikke det ut til å ha lagt noen vesentlig demper på stemningen.
Mange ser negativt på tungrock og ansamlingen av sortkledde fans, men fakta er det at disse er her for å høre på musikk og det er mindre bråk her enn på mange andre festivaler for andre sjangere. Sorte klær, boots og diverse merker og emblemer sydd på jakka er bare en del av uttrykksformen deres.

Tekst/Foto: © Harald Olsen
Et positivt inntrykk sitter jeg likevel igjen med etter fredagens konserter. HolyHell har jeg intet forhold til fra tidligere, og derfor overrasket de meget positivt. Nevnte DeMaio og hans Manowar har tatt dette bandet inn under sine vinger og hjelper til med promotering og turneer. Et band som spiller mer melodiøs musikk enn de fleste andre som spilte denne dagen og absolutt verd å utforske videre.
Med solskinnet på lørdagskvelden kom imidlertid den gode gamle tungrocken frem.
Lørdagens og for min del festivalens to desiderte topper opptrådte denne kvelden. UDO og Doro leverte varene så det holdt i massevis. Her er rett fram rock and roll fra begge to og kontakten med publikum var umiddelbart opprettet. UDO leverer låter fra hele karrieren tilbake til sin tid i Accept og fram til i dag. Doro spiller også låter fra hele sin lange karriere. Mens UDO spiller ren tungrock bidrar Doro med enkelte balladelignende låter. Her kom den gode gamle headbangingen til sin rett. Knyttnever som slår mot himmelen over hele området. Dette var virkelig hva fansen ville ha. Enormt høy stemning over alt. Kanskje noe for Alf i Skånevik neste år. For litt mer om bakgrunnen til to artistene kan dere lese mitt sammendrag fra intervju gjort i Kvinesdal denne helgen.
Med hånda på hjertet må jeg si at fredagen for meg ble en gedigen nedtur.
Jeg reiste i utgangspunktet for å høre på tre av fredagens band, WASP, Testament og Manowar.
WASP var bedre enn i Oslo sist de var her, men den gang turnerte de med sitt noe spesielle Crimson Idol show. Blackie Lawless & co som i 1986 ble nektet, av bystyret i Drammen, å spille i Drammenshallen på grunn av sitt rykte når det gjaldt tekster, platecover og sceneshow har med årene blitt svært så tamme. Låtene er for så vidt ok, men det mangler noe rundt bandet som var så viden beryktet tidligere.
Testament leverte en grei konsert, men de lever ikke helt opp til det de leverte på Notodden i 2007. Allikevel definitivt den beste konserten av de tre nevnte bandene.
Manowar's Joey DeMaio satte lista høyt på pressekonferansen i forkant av kveldens konsert. Han fortalte at han med denne pressekonferansen ønsket å legge til rette for oss som skulle skrive ved å gi oss de verktøyene vi hadde behov for. Han svarte villig på spørsmål fra deltakerne. Videre kunne han fortelle at han ikke hadde spilt i Norge på mange år på grunn av mangel på en god promotor/agent og et godt anlegg. Han forsikret at han selv hadde justert kveldens anlegg til like oppunder maksimalgrensen for hva det tålte. La oss for hans del håpe at noen hadde endret hans innstillinger og gått ut over sine fullmakter. Dette var dårlige greier. Anlegget var skrudd opp til langt ut over maksimalgrensen. Lyden fra bassen kunne minne om noen som slår i pappkartonger. Jeg gikk rundt på plassen for å sjekke, men det var det samme over hele området.
Musikkmessig leverte de det fansen ville ha, men med den lyden ble det for en mer nøytral tilhører en alvorlig nedtur. Når de da i tillegg presenterer en kontrakt som tillater fotografering under første låt og sterk begrensning på bildebruken i ettertid blir det litt parodisk for meg. Jeg er vant med kontrakter og har forståelse for at bandet ikke ønsker at andre skal tjene penger på deres navn, men en fotograf bør kunne få trykke bildene sine i de publikasjoner som måtte ha behov for disse, uten at de er nevnt i kontrakten med bandet. Jeg kommer derfor ikke til å publisere bildene mine verken i de publikasjoner som er nevnt i kontrakten eller i andre publikasjoner. Om de ønsker god reklame får de sørge for denne selv.
Chuck Billy vokalist og frontmann i Testament.
Mens UDO spiller ren tungrock bidrar Doro med enkelte balladelignende låter. Her kom den gode gamle headbangingen til sin rett. Knyttnever som slår mot himmelen over hele området. Dette var virkelig hva fansen ville ha. Enormt høy stemning over alt. Kanskje noe for Alf i Skånevik, neste år.
For litt mer om bakgrunnen til to artistene kan dere lese mitt sammendrag fra intervju gjort i Kvinesdal denne helgen. Norway Rock festival ble totalt sett en suksess i 2009.
Vi gleder oss allerede til å se neste års program
Doro Pesch falt for musikken allerede som treåring da hun for første gang hørte Little Richard med låten Lucille. Hun fikk en single som ble spilt tusenvis av ganger. Foreldrene trodde allerede da at det måtte være noe galt med deres lille barn som kun ville lytte til musikk og ikke leke slik som andre barn. Uansett hvilke leker hun fikk var det kun musikken som gjaldt. Doro var med i sitt første band som femtenåring. En tid jobbet hun i tillegg med grafisk design, men likte så godt å spille og synge at valget til slutt falt på å bli musiker på heltid. Selv om hun som musiker har hatt sine ups and downs har hun aldri angret på valg av yrke.
Inspirasjon har hun fått fra blant annet Sweet, T-Rex, Led Zeppelin, Janis Joplin, Rory Gallagher, Gary Moore og nevnte Little Richard. Hun påpeker at selv om det kanskje er noe uvanlig innenfor metal-kretsene så elsker hun å høre på blues. Årsaken til at Little Richard har spilt så stor rolle er det hun beskriver som hans intensitet, innlevelse/følelse og kraft/energi. Mer eller mindre bevisst plukker hun opp inspirasjon og ideer fra alle disse artistene. I 1982 var hun med på å grunnlegge sitt første store band Warlock som i følge Doro hadde sin største opptreden på Monsters of Rock i 1986. Etter at Warlock ble oppløst har hun fortsatt som soloartist.
På spørsmål om hva som driver henne videre hele tiden svarer hun uten betenkning at det er fansen. Hun føler seg tettere knyttet til fansen enn det hun gjør til sine beste venner. Hennes hengivenhet til fansen er da også lett å se når hun står på scenen. Kontakt opprettes umiddelbart. Selv om hun opplevde deler av 90-tallet som svært tøffe har hun stått på og ønsker å gjøre det i mange år fremover.
SAMMENDRAG AV ET INTERVJU MED DORO(under bildet):
SAMMENDRAG AV ET INTERVJU MED UDO (under bildet):
Udo er bandleder, og har gitt navnet sitt til bandet, etter at han forlot Accept.
Doro Pesch definitivt et av festivalens høydepunkter.
Fredag og start klokka 20.00 tilsier på Notodden at det ikke er mange tilhørere, men de er avhengige av å starte tidlig for å rekke hele arrangementet. Dessverre var dette også tilfelle denne kvelden og selv om det etter hvert kom flere folk fortjener bluesklubben bedre besøk. Dette er et flott arrangement, med variert program, over to dager med mulighet til å se mange dyktige musikere og kanskje en og annen fremtidig bluesstjerne.

Selv om ikke alle behersket alle stilartene like godt var det ti lovende unge gitarister som spilte i de tre innledende rundene. Alle ga sitt på scenen og enkelte prøvde seg også ganske aktivt med smøring av dommertrioen (noe som faktisk et tillatt i henhold til reglementet). Etter en liten diskusjon på kammerset kom dommerne fram til at Stian Kittilsen, Sondre Gautefall og Håkon Høiberg skulle kjempe i finalen.

Finalen består av to runder og det skal kåres en vinner. I tillegg til vinneren får også nummer to en plass i lørdagens landsfinale. Alle tre viste seg som svært dyktige gitarister og verdige finalister, men dommerne hadde nok en lettere jobb med å velge vinner og nummer to i denne runden.

Sondre ble utropt til kveldens nummer to, mens Håkon ble utropt til kveldens vinner, samtidig som han på direkten, fra scenen, fikk tilbud spillejobb når han måtte ønske det. Det var egentlig ingen tvil, han lå flere hakk foran de andre, selv om alle var flinke. Vi ønsker lykke til i lørdagens landsfinale for de to lokale unge talenter og oppfordrer folk til å reise på StuA for å støtte opp om Notodden Bluesklubb.
DEN LOKALE KAPPLEIKEN, NOTODDEN  2009

Fredag kveld under kappleikshelga er det tradisjon tro duket for lokal runde, for å kåre den lokale mesteren i bluesgitar. Her stiller unge talenter fra flere sjangere, men denne kvelden må alle gjennom tre runder med ulike stiler av bluesmusikken. Vinneren kåres etter samme kriterier som under landskappleiken. Tre innledende runder, deretter finale med to runder.

TEKST/FOTO: Harald Olsen.
Håkon Høiberg verdig vinner av årets lokale kappleik.Foto:©Harald Olsen.

LANDSKAPPLEIK I BLUESGITAR 2009.
Lørdag 28. november var det igjen duket for den årlige kappleiken på StuA. Etter flere faglige arrangementer tidligere på dagen trakk bluesfansen hit for å overvære årets kåring.

Tekst/Foto: Harald Olsen.
Sondre Gautefall (lokal nummer to) og Amund Maarud. Konkurranseformen er uhøytidlig og det vektlegges ikke bare gitarferdigheter ved kåring av en vinner, ikke minst har tidligere nevnte smøring en stor innvirkning på hvem som tar seg videre til finalerunden.

Konkurranseformen er uhøytidlig og det vektlegges ikke bare gitarferdigheter ved kåring av en vinner, ikke minst har tidligere nevnte smøring en stor innvirkning på hvem som tar seg videre til finalerunden.
Dommerpanelet bestod av Trond Ytterbø, Hilde Killingdalen og Terje Malm. Et dommerpanel som ble vist mye oppmerksomhet fra deltakerne i form av hyppig smøring, det meste i flytende form. Kompet for kvelden bestod av Snorre Smørgrav på trommer og Frode Hammersland på bass.

Kvalifiseringen består av tre runder med stilene Shuffle, Slow blues og Fire flate. Deltakerne var (satt opp etter startnummer): Tore Slåttsveen, Joakim Tinderholt, Håkon Høiberg (lokal vinner), Ronni Le Tekrø, Christina Skjølberg, Morten Omlid, Knut Nordhagen, Olav Torgeir Kopsland, Sondre Gautefall (lokal nummer to) og Amund Maarud.

Etter tre runder med mye godt gitarspill og en god del show trakk dommerne seg tilbake for å kåre finalistene. Om man, isolert sett, bare skulle sett på ferdighetene med gitaren ville dette blitt en vanskelig jobb, men etter å ha vurdert også de utenommusikalske faktorene kom de fram til at Tore, Joakim og Morten skulle få kjempe videre om tittelen.
Dommerpanelet bestod av Trond Ytterbø, Hilde Killingdalen og Terje Malm. Et dommerpanel som ble vist mye oppmerksomhet fra deltakerne i form av hyppig smøring, det meste i flytende form. Kompet for kvelden bestod av Snorre Smørgrav på trommer og Frode Hammersland på bass.
Kvalifiseringen består av tre runder med stilene Shuffle, Slow blues og Fire flate. Deltakerne var (satt opp etter startnummer): Tore Slåttsveen, Joakim Tinderholt, Håkon Høiberg (lokal vinner), Ronni Le Tekrø, Christina Skjølberg,
Morten Omlid, Knut Nordhagen, Olav Torgeir Kopsland,
Christina Skjølberg i kappleikskostyme.
Amund Maarud kom dessverre ikke videre fra innledende runde.
aFlere i salen etterspurte kjønnskvote-ringen ved utvelgelse av finalister, men dommerne stod på sitt og de tre utvalgte gikk altså videre.
De tok oss gjennom en runde med Swing før de avsluttet med en runde med Friløp. En finale hvor Morten viste at han kan mer enn å lage show og å smøre dommerne, han viste fram gitaristen i seg og gikk fortjent av med seieren til stor applaus fra publikum. Når det gjelder publikum så var det plass til mange flere, men det så ut til å ha tatt seg opp noe fra de siste årene, la oss håpe at trenden fortsetter og at StuA igjen blir fylt til randen av blues-hungrige mennesker når det arrangeres kappleik neste år.

Publikumsprisen gikk til kveldens yngste deltaker, Sondre Gautefall, også til stor applaus fra publikum.
Selvsikker etter seieren kom Morten med følgende kommentar: Det var veldig hyggelig, comeback på hjemmebane og så vinner'n. Er man konge så er man konge.
Vi takker for et flott arrangement og håper på flere gode gitardueller i framtida.
Dracula Omlid - en dyktig showman og gitarist.


Rapport:
EN AFTEN I SANDNES BLUESKLUBB
En fortreffelig aften! Rundt 130 mennesker og god stemning! 12 nye medlemmer
i Sandnes Bluesklubb, kom til! På scenen: Duke Robillard med band!
Bandet var veldig fornøyd med lyden og lokalet, noe også publikum setter stor pris på for tiden.

Vi har hatt gode besøkstall siden vi flyttet klubben til Sandnes Brygge og "Beklager Fullt-skiltet" har til og med prydet døren. Stedet har også god mat med egen blues-meny og medlemmene nyter godt av hyggelige bluespriser i baren.

Sandnes Bluesklubb har det med andre ord meget bra for tiden og vi gleder oss til resten av snøen forsvinner så vi kan åpne opp mot bryggen. Der skal vi blant annet arrangere vårt bidrag til byens 150-års jubileum med Blå Spor, en vandring gjennom vår lokale musikkhistorie.

Duke Robillard og bandet hans varmet godt denne kvelden og det var tydelig at publikums entusiasme var smittende. God kommunikasjon mellom sal og scene! Programmet vårt skal være mangfoldig og vise bluesens bredde. Duke Robillard dro den litt over i jazzens retning, noe mange satte stor pris på. Sax og skikkelig ståbass ga godt trøkk og fin underbygging av Duke´s eminente gitarspill. Flere lokale blueshelter hadde også møtt opp for å oppleve denne konserten og fikk med seg god inspirasjon fra en dreven ekspert.

Med blå hilsen
Morten Rognstad (tekst/foto)

10.3.2010

TEKST/FOTO:HARALD OLSEN
Som alltid er det kappleik på Notodden i slutten av November. Årets deltakere var (listet opp i den rekkefølgen de spilte) 1. Per Cesar Vestgård, 2. Olav Torgeir Kopsland, 3. Tore Slåttsveen, 4. Jan Fredrik Johannesen, 5. Hans Ballandsås, 6. Christina Skjølberg, 7. Steinar Karlsen, 8. Joakim Tinderholt, 9. Håkon Kyllingmark og 10. Håkon Høie.
Av disse skal to velges ut til finalespill, men juryen hadde som vanlig vanskeligheter med dette og utnevnte tre stykker til finalen, Hans Ballandsås, Christina Skjølberg og Håkon Kyllingmark.
Like før finalen startet ba de om å få med en fjerde finalist, Tore Slåttsveen. Etter at konferansier for kvelden, Øystein Ytterbø hadde rådført seg med publikum ble det vedtatt at årets kappleik skulle ha fire finalister.
Drivende spill og enkelte artige innslag på kostymefronten gikk igjen gjennom hele kvelden og finalen var intet unntak. Valget av en vinner var så vanskelig for juryen at det måtte en duell til på slutten. Duellantene var Tore og Hans som viste godt gitarspill og mange ablegøyer innen juryen kunne utrope Hans Ballandsås til årets kappleikmester i Bluesgitar.
Juryen bestod av Gøran Stensrud (Skedsmo Bluesklubb), Nina Hansen (BluesNews) og Runar Lia (Notodden Bluesfestival).
Selv om det var litt lite folk når det hele satte i gang ble det etter hvert bra med bluesinteresserte mennesker som overvar årets kappleik og konserten med Billy T band etterpå. Flere ganger tidligere kappleikmester Morten Omlid kom opp på scenen og oppfordret folk til å bli etter kappleiken, for å høre på det han mente er ett av Norges beste bluesband.
KAPPLEIKEN 2010
Vinneren av kappleiken 2010, ble Hans Bollandsås.
Christina Skjølberg, i full sving, foran dommerbordet!
Tore Slåttsveen, fikk også delta i finalerunden.